KRIPOS om -#METOO- kampanjen

KRIPOS om -#METOO- kampanjen

Vi ønsker å bruke kampanjen til å si noe om hvor grensene går. Og om hva vi synes du bør gjøre om du er utsatt for et overgrep.

Les direkte på FB http://www.facebook.com/KriposNCIS/posts/1673123392758608
De siste ukene har jenter og gutter, kvinner og menn, over hele verden delt sine historier om seksuell trakassering og overgrep.

Vi ønsker å bruke kampanjen til å si noe om hvor grensene går. Og om hva vi synes du bør gjøre om du er utsatt for et overgrep.

Det alle må vite er at loven er steds- og teknologi-nøytral. Det betyr at man kan bli dømt for voldtekt uten fysisk å ha møtt den fornærmede. I flere og flere saker ser vi at én gjerningsperson begår voldtekt mot titalls, av og til, hundretalls barn og unge.

I en av sakene hadde en mann lokket, overtalt og truet 107 barn til å sende nakenbilder av seg selv. Ikke én av barna sa i fra til foreldrene. Ikke én.

Med ny straffelov er også all seksuell omgang med barn under 14 år å regne som voldtekt. Det er altså ikke slik at en trettenåring kan ha frivillig sex, slik loven ser det. Hun eller han er for ung. Og den syttenåringen som har sex med en under fjorten kan altså bli dømt for voldtekt.

Så er det flere som spør: Blir fyllerør og uskyldig moro nå omtalt som voldtekt?

Nei. Det er strenge krav for hva som er voldtekt i juridisk forstand. Terskelen og beviskravet for å ta ut en tiltale er streng. Det er ikke fyllerør som havner i norske rettsaler. Mange har jo snarere pekt på at det er altfor få saker som holder til en tiltale eller dom, fordi beviskravet er så strengt.

Det er heller ikke slik at jenter og gutter løper til politiet med dårlige opplevelser fra fest. Det er å snu alt på hodet. Alt for mange som er utsatt for grove overgrep kommer ikke til politiet i det hele tatt. De føler skyld og skam og ønsker bare å glemme det som har skjedd. Det er underrapportering som er det største problemet, ikke at for mange unge jenter og gutter kommer løpende til politiet.

Overgriperen må bære ansvaret

Det er viktig at samfunnet plasserer ansvaret der det hører hjemme. Det er lett å si at alle må passe på seg selv og ta ansvar for seg selv, men vi må holde fast på at det er de som begår straffbare handlinger som må endre adferden sin. Det er de som sprer bilder og som begår overgrep som sitter med ansvaret for det som skjer. Vi kan ikke vike på det.

Det er lett å si at man må være forsiktig med hvem man sender for eksempel intime bilder til, det er klart, men vi ser jo for eksempel også at tidligere kjærester eller noen ofrene har stolt på, misbruker den tilliten de har fått og sprer bilder som bare var ment for dem. Jeg synes ikke vi skal løfte noe ansvar vekk fra de som gjør det straffbare. Jentene og guttene som blir utsatt for dette føler nok skyld og skam som det er.

Hvordan kommer politiet over disse sakene?

Mange som er utsatt for overgrep kommer ikke til politiet. Vi må finne ofrene selv. Kanskje kommer vi politiet over bilder eller andre bevis på det som foregår og som må vi nøste oss frem til hvem de fornærmede. Noen ganger har kanskje ei jente eller en gutt turt å anmelde, og når vi ser på saken, ser vi at det er mange andre som er utsatt for det samme, kanskje i samme miljø eller av samme gjerningsperson. Skyldfølelsen og skammen er stor. Likevel er det det viktig å si at man må komme til politiet dersom man er utsatt for et overgrep, selv om du føler skyld eller skammer deg, og selv om du kjenner han som har gjort det. Du må gjøre det slik at vi kan hindre han i å gjøre det igjen mot andre, og vi kan plassere ansvaret der det hører hjemme.

Dette gjør du om du er utsatt for et overgrep

Tror du at du har blitt utsatt for et overgrep, bør du ta kontakt med nærmeste overgrepsmottak for medisinsk hjelp og råd. Det er viktig å ta vare på klær og helst unngå å dusje. Jo raskere du oppsøker overgrepsmottaket, jo bedre. Det er åpent hele døgnet, og du kan få hjelp uavhengig av politianmeldelse. Men jo raskere du politianmelder saken, jo større er sjansen for å sikre eventuelt andre bevis som for eksempel sengetøy, videoovervåkning, teledata og chattelogger. Dette er ofte bevis som kan være avgjørende for om det blir tiltale eller ikke.

Ta kontakt med politiet på 02800.

Ann Kristin Grosberghaugen, leder av Voldtektsseksjonen (bildet) og Laila Søndrol, leder av seksjon for seksuallovbrudd.